Av Per Thrane-Nielsen, Fagerstrand vel – Budstikka 01.03.2025
Det er sjokkerende å lese kommentaren «Keiserens nye Strandlokk», skrevet av Dag Otter Johansen, politisk redaktør i Budstikka.
Enten er det faktaene i saken som har druknet i alt snakket, eller så har han valgt å skrive uten først å sette seg inn i saken.
- Forliket om å spare kostnader ved å kutte ut bussveien i 2020 for å spare kostnader, sa ingenting om å kutte Miljølokket.
- Løsningsforslaget fra Statens vegvesen kutter ikke bare ut Miljølokket, men legger til en unødig og fordyrende underkjøring og sykkeltunnel som aldri var en del av den opprinnelige vedtatte planen for Strand.
- Den grønne broen Statens vegvesen har foreslått å bygge, grunnet kampen lokalmiljøet har ført for å ivareta verdiskapningen ved prosjektet, kan definisjonsmessig ikke kalles et lokk.
- Uten å innberegne kostnadene med utarbeidelse av en alternativ løsning gjennom fem år, estimerer Statens vegvesen at de potensielt kun vil bespare 100 millioner kroner i et prosjekt som beløper seg til over 20 milliarder kroner ved ikke å bygge løsningen som ble vedtatt i 2017 med unntak av busstraseen.
- 100 millioner kroner er ikke mer enn inntekten av å kunne oppføre 6–8 eneboliger som grenser inn mot et Miljølokk på 150 meter.
Jeg bor langt nok unna Strand til at jeg ikke direkte blir berørt av utformingen av Strandkrysset. Så hvorfor er jeg så engasjert i denne saken?
Når det norske samfunn bestemmer seg for å gjennomføre et prosjekt som krever store investeringer fra den enkelte innbygger (gjennom skatter og fremtidige bompenger), gjøres dette fordi man finner at verdiskapningen overgår investeringskostnaden.
Når Statens vegvesen deretter egenhendig fundamentalt endrer prosjektet slik at verdiskapningen forvitrer, står vi igjen med et sluttresultat som ikke forsvarer investeringskostnaden.
Dette kan vi ikke akseptere. Strandkrysset, inkludert Miljølokket, er et godt, men dessverre ikke unikt eksempel på dette.
Statens vegvesen sier de har avholdt dialogmøter, men forstår fundamentalt ikke betydningen av ordet dialog. Det har vært en monolog fra Statens vegvesen der de avviser konstruktive forslag på sviktende grunnlag og fremmer sin egen plan uten å kunne dokumentere reelle besparelser.
Samtlige politiske partier støtter synspunktene til lokalmiljøet, men Høyre og Venstre er redde for konsekvensene ved å si nei. Er det bedre å stemme ja til en dårlig løsning?
Jeg har alltid stemt Høyre, men har, som følge av at Høyre grunnet frykt mener det er forsvarlig å stemme for dårlige løsninger som kommer til å prege lokalmiljøet de neste 100 år, meldt meg ut. Jeg nekter å stemme for et politisk parti som ikke kjemper for det de tror på.
Reidar Kleppe i Ap har ufortjent fått mye kritikk fra Høyre, Venstre og sist fra Dag Otter Johansen. Jeg mener kritikken bør rettes mot politikerne i Høyre og Venstre, som priser innsatsen og løsningsforslagene til lokalmiljøet samtidig som de (i frykt for Statens vegvesen, «bøllen i klasserommet») stemmer mot lokalmiljøet, egne valgløfter og verdiskapning.