Dette brevet ble sendt til formannskapet i Bærum kommune, Viken Fylkeskommune og Bærum Høyre 1. juni 2023, fra Holtekilen Vel, Østre Stabekk Vel og Fagerstrand Vel, samt Aksjonsgruppen Kveldsro Terrasse.
Formannskapet i Bærum kommune
Bærum Kommune v/ordfører Lisbeth Hammer Krog Viken Fylkeskommune
Bærum Høyre
01.06.2023
Vedrørende E18-utbyggingen og miljølokket på Strand – anmodning om stansing av Statens Vegvesens endringsforslag om å kutte ut miljølokket på Strand av E18 Vestkorridoren etappe 1
Holtekilen Vel, Østre Stabekk Vel og Fagerstrand Vel – altså alle vel-foreningene i nærområdet – er svært kritiske til at Statens vegvesen tar grep for at nok et nærmiljøtiltak skal utgå av E-18 etappe 1, nemlig miljølokket på Strand. Vi ønsker her å uttrykke våre bekymringer for Statens Vegvesens håndtering av prosjektet og gi bakgrunnsinformasjon knyttet til ovennevnte. Dette ikke minst fordi vi opplever at Statens vegvesen ikke har gitt et helt korrekt bilde av situasjonen i sine møter med planutvalget og at vi er svært betenkte over at Statens vegvesen er i ferd med å signere entreprisekontrakt for en løsning som ikke er regulert og ikke har vært gjenstand for høring, lokal medvirkning eller involvering fra Bærum Kommune.
1 Forhistorien til miljølokket på Strand og varslet endring av eksisterende plan
Miljølokket på Strand har siden den opprinnelige planen for utbyggingen av E18 vestkorridoren ble vedtatt i 2014, vært en viktig del prosjektet, særlig for nærområdene på Strand, Stabekk og Holtekilen.
Slik vi forstår forhistorien ble grunnlaget for kommunedelplanen Lysaker – Slependen opprinnelig sendt på høring med to opprinnelige alternativer med veianlegg i dagen over Strand. Disse ble supplert med ytterligere to alternativer (alternativ 3 og 4) som også ble forkastet med lokalveg i dagen. I etterkant av høringsperioden av disse, ble det ansett nødvendig at Statens vegvesen gjorde optimalisering av løsninger for å imøtekomme blant annet høringsuttalelser knyttet til negative miljøeffekter ved det planlagte vegtiltaket.
Det vises for ordens skyld til Formannskapets innstilling i sak FSK-087/14, datert 11.06.2014, hvor det blant annet fremgår:
«3.3. Følgende optimaliserte løsninger som vist i tilleggsnotatene fra Statens vegvesen, dokument nr. 2341605, 2341601, 2341602,skal videreføres i reguleringsplan:
a) Stabekk: Forlenget lokk mot vest.
b) Strand: Ny trasé for Bærumsdiagonalen med direktekobling mot
samleveien uten ramper mot vest. Miljølokk over samleveien og Bærumsdiagonalen sør for Kveldsro terrasse.»
Innstillingen ble vedtatt med 48 mot 3 stemmer i Kommunestyret. I bilag 1 er det sakset inn og markert en del dokumenter fra planprosessen, som viser historien og som bør være en vekker for dagens lokalpolitikere.
Optimaliseringene fikk navn alternativ «3B og 4B Stabekk- Strand» og inkluderte «forlenget lokk mot vest» på Stabekk (som kjent allerede er blitt kortet ned) og «Miljølokk over samleveien og Bærumsdiagonalen sør for Kveldsro Terrasse. Dette var altså to vesentlige nærmiljøtiltak som ble innført for å skulle bøte på de store konsekvensene som anlegningen av det enorme veganlegget, særlig mellom Fornebu og Strand, påførte nærområdene og Bærum kommune, der det nå blir opptil 14 kjørefelt i bredden (16 om man inkluderer Prof. Kohtsvei):
Statens Vegvesen sendte 16. mars 2023 ut «Varsel om planoppstart for endret reguleringsplan; Strandlokket utgår». Statens Vegvesen skriver der at: «Hensikten med endringene er å følge opp Stortingsvedtaket av 19. juni 2020. Denne setter krav om å optimalisere løsninger som gir økonomisk besparelse i prosjektet.» Statens Vegvesen «optimaliserer» nå med løsninger som i stor grad er lik tidligere løsning som ble forkastet nettopp grunnet at konsekvensanalysen viste at prosjektet da ikke ville gi tilstrekkelig miljø- og måloppnåelse, og da særlig grunnet de store inngrepene mellom Fornebu og Strand.
For å illustrere med bilder; Statens Vegvesen vil at denne løsningen med miljølokk og sykkelvei som går over (som er status quo-løsningen):
erstattes med denne «optimaliserte» løsningen:
2 Stortingets vedtak 735 til Innst. 393 S (2019-2020)
I Stortingets vedtak 735 til Innst. 393 S (2019-2020) fikk Samferdselsdepartementet fullmakt til å gjennomføre prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta og hvor det ble stilt lokale garantier for finansieringen av hele prosjektet. Stortingsvedtaket med følgebrev er inntatt i bilag 2.
I selve Stortingsvedtaket er det vist til proposisjonen og endringer og presiseringer som fremkommer i brev av 29. mai 2020 fra samferdselsministeren. I nevnte brev er det riktignok inntatt et kulepunkt om aktivt søke etter inntektsgenererende/kostnadsreduserende tiltak. Det er likevel viktig å merke seg at punktet står under overskriften «Samlet økonomisk ramme og finansiering som sikrer at det er realistisk å få gjennomført hele prosjektet». Leser man dermed punktet om kostnadsreduserende tiltak i sin kontekst, er det naturlig at punktet forstås slik at det fortsatt forutsettes en gjennomføring av hele prosjektet med unntak fra de veg-elementer som spesifikt er listet opp som skal utgå. Det er videre verdt å merke at kostnadsrammen som nevnes i vedtaket er oppgitt i 2019-kroner og må vel således forstås slik at den skal justeres for inflasjon.
Vi mener at den nye løsningen som Statens Vegvesen er i ferd med å signere kontrakt for ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger og vedtak. Vi mener videre at den nye løsningene bryter med de forutsetninger og forlik som ligger bak vedtak om lokal garanti samt finansiering gjennom bompenger (som i stor grad vil skje gjennom beboere i Viken).
3 Statens vegvesen er i ferd med å inngå entreprisekontrakt (2. juni 2023) hvor miljølokket på Strand er byttet ut med en løsning med veganlegg i dagen
Statens Vegvesen har konkurranseutsatt entreprisen for dette området og der miljølokket på Strand er byttet ut med en firefelts vei. Meddelelse om tildeling skjedde allerede 22. mai 2023 og entreprisekontrakten skal signeres 2. eller 5. juni 2023.
Statens Vegvesen er følgelig i ferd med å disponere over bevilgede midler før det er foretatt høring av den endrede løsningen, før oppstart av planarbeidene hos planmyndigheten, før løsningen er konsekvensutredet og før beslutningsprosessen for planarbeidene engang er startet. Gjennom dette setter Statens Vegvesen i praksis til side både politiske prosesser, lokaldemokratiet og den lovpålagte demokratiske prosessen som følger av plan- og bygningsloven.
Samtidig ignorerer de at Bærum Kommune, som er besluttende planmyndighet, ikke har startet behandling av saken. Kommunen har lagt opp til behandling av planen helt frem til mai 2024, noe som nå ikke blir noe annet enn en skinnprosess, med mindre Bærum Kommune stanser hele prosessen, noe de for øvrig har myndighet til.
De setter videre til side de forutsetninger og mål som har ligget til grunn for lokale myndigheters beslutninger/forlik både om løsning og finansiering.
Statens Vegvesen har i møte med vel-foreningene antydet at budsjettet for E18-prosjektet etappe 1, vil sprekke med 600 millioner kroner, hvis de i ettertid må reversere den entreprisen de er i ferd med å inngå. På unødvendig vis setter de dermed økonomien i prosjektet, herunder den lokale garantien, i fare.
På bakgrunn av ovenstående mener vi at Statens Vegvesen bør sterkt oppfordres til å stoppe tildeling av kontrakten 5. juni 2023 og ikke inngå denne før det er gitt tilstrekkelige garantier for at den opprinnelige løsningen med miljølokk på Strand kan inntas i entreprisen uten at dette medfører store endringskostnader.
4 SVV Rapport: «Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak»
Så sent som i 2021 laget Statens Vegvesens rapporten «Rapport Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak», se bilag 3. Denne rapporten viser at fjerning av miljølokket på Strand ikke er en nødvendig oppfølging av Storting-vedtaket. I denne rapporten ble en rekke fordeler med miljølokket trukket frem, blant annet «Grønnere preg, økte opplevelseskvaliteter». «Redusert støy v/Folkehøyskolen og boliger langs regulert bussveg. Betydelig redusert støynivå for boliger ved Strandlokket.» Denne rapporten står i klar kontrast til argumentasjonen som har blitt fremført av Statens Vegvesen i møte med Planutvalget i Bærum kommune, der det blant annet ble uttalt at:
- en fjerning av miljølokket vil medføre mindre støy og støv-belastning på nærområdet
- at de foreslåtte endringene er en nødvendig følge av Stortingsvedtaket av 19. juni 2020
- Strandlokket kun er underlag til bussvei Det er et ubesvart spørsmål hvorfor Statens Vegvesen ikke lenger viser til vurderingene og konklusjonene i denne rapporten?
5 Manglende konsekvensutredning og hensyntagen av samlet virkning av endringer
Statens vegvesen har allerede kuttet ut grøntområdet på Lysaker og fått dette omregulert til næringseiendom. Videre har miljølokket på Stabekk blitt vesentlig kortet ned og bussveien er tatt ut, for å nevne noe.
Da den opprinnelige planen for E18-prosjektet ble vedtatt, ble miljøeffekter som redusert barrierevirkning, økt tilgjengelighet for nærområdene, knytte terreng sammen, grønt preg, sammenhengende grøntdrag, betydelig redusering av trafikkstøy, redusert luftforurensing og styrking av Strand som boligområde, trukket frem som viktige virkninger av at miljølokket skulle etableres. Og ikke minst har disse forhold vært sentrale målparametere for Bærum Kommune. Dersom miljølokket utgår, er det åpenbart at disse nærmiljøeffektene i all vesentlig grad vil bortfalle.
Til tross for dette er det vurdert at det ikke er nødvendig med konsekvensutredning og administrasjonen i Bærum Kommune synes å gi tilslutning til dette uten at den lovpålagte begrunnelse for dette er gitt.
Vi mener at det er vanskelig å se at det ikke er pliktig å gjøre en full konsekvensutredning av en slik endring som det her legges opp til, herunder sett i lys av de nevnte øvrige kutt i nærmiljøtiltak som har skjedd i forkant.
Vi mener dessuten at det er de samlende effektene av fjerningen av de opprinnelige miljøtiltakene som var vedtatt del av E18-utbyggingen (og som nå tas ut) som må vurderes samt at det er status quo-situasjonen som det må sammenlignes med (referansesituasjonen), dvs. den situasjonen som er beskrevet i «Rapport Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak» side 27 flg, der lokket eksisterer med sykkelvei oppå.
Vel-foreningene vil for ordens skyld bemerke at planprosessen i 2014 nettopp vurderte konsekvenser av veganlegg i dagen over Strand (alternativ 1 til 4) og hvor de samlede konsekvensene for nærmiljøet nettopp resulterte i forlenget Stabekklokk og et miljølokk på Strand (alternativ 3b og 4b, der sistnevnte ble vedtatt).
6 Uttalelser fra Statens vegvesens prosjektleder Tom Hedalen
Formannskapet i Bærum Kommune skal møte Statens Vegvesen prosjektleder Tom Hedalen 12. juni 2023. I den anledning vil velforeningene, med oppfordring om videre oppfølging, kommentere enkelte uttalelser som Tom Hedalen ga i sine orienteringer om prosjektet til planutvalget i møtene i januar og mai 2023,:
– «den nye løsningen vil bedre forholdene når det gjelder støy, sammenlignet med å ha et lokk»
Statens Vegvesens sjef for prosjektet, Tom Hedalen, fikk spørsmål fra planutvalgets politikere om hva en slik omregulering ville medføre av støy og andre plager, ikke minst for de boligeierne på Strand som ikke er blitt kjøpt ut. Hans svar var ifølge Budstikka at det ikke er «noen boligeiere som vil bli direkte berørt av at det ikke blir bygget et lokk» og «at den nye løsningen vil bedre forholdene når det gjelder støy, sammenlignet med å ha et lokk» på». Den ovennevnte rapporten fra Statens Vegvesen fra 2021 slår fast at miljølokket har totalt motsatt effekt. Tilsvarende ble slått fast i den konsekvensutredning som lå til grunn for planalternativ 3b og 4b (se punkt 1 ovenfor) i 2014. Det er vanskelig å se at Hedalen ikke taler mot bedre vitende her.
Velforeningene mener at Statens Vegvesen igjen bør utfordres på dette synspunktet.
– «Nesten ingen innspill fra naboer» og «nesten ingen henvendelser fra naboene – overraskende få»
Tom Hedalen ga til planutvalget uttrykk for at det var kommet svært få innspill fra naboer. Overraskende nok synes dermed prosjektleder ikke å ha forståelse for hvordan vel-foreninger arbeider og deres funksjon. Han synes dermed også å være uvitende om velforeningenes samarbeidsavtale med Bærum kommune og at velforeningen nettopp er opprettet for å være et talerør og koordinator for saker som berører innbyggerne i vel’ene. Det er derfor påfallende at han unnlater å trekker frem at de tre vel-foreningen som er berørt har – på vegne av samtlige berørte naboer – levert svært kritiske merknader til endringsforslaget, i stedet omtalte han dette som noe som de forstår som et «opprop», noe vel-foreningene opplever på grensen til utidig. Men da kanskje har han blandet med det faktiske oppropet for bevaring av miljølokket på Strand som har nærmere 500 underskrifter fra berørte naboer? Men i så fall er det ikke annet enn å villede planutvalget når han gir uttrykk for at naboer ikke synes å ha innvendinger mot forslaget.
Velforeningene mener at Statens Vegvesen bør minnes om premissene for lokal medvirkning.
– «Vi er åpne for dialogen og de innspill som kommer […] og er i en forhandlingsposisjon fortsatt»
Statens Vegvesens sjef for prosjektet, Tom Hedalen, fikk spørsmål fra planutvalgets politikere om den videre fleksibiliteten til planprosessen med tanke på at Statens Vegvesen var i ferd med å signere entreprisekontrakt som omfatter den foreslåtte løsningen uten miljølokket på Strand. Til dette ga han uttrykk for at Statens vegvesen er «åpne for dialogen og de innspill som kommer […] og er i en forhandlingsposisjon fortsatt». Dette står i skarp kontrast til opplysninger Statens Vegvesen ga i møte med vel-foreningene hvor de antydet at budsjettet for E18-prosjektet etappe 1, vil sprekke med 600 millioner kroner, hvis de i ettertid må reversere den entreprisen de er i ferd med å inngå.
På spørsmål om Strandlokket var lagt inn som en opsjon i entreprisen, svarte Hedalen at han ikke kunne svare på dette og at «Det kommer an på». Fra anbudsdokumentene, inntatt i bilag 4, synes ikke denne løsningen å være lagt inne blant de løsningene som er inntatt som opsjon, se punkt 5.12.
På denne bakgrunn oppfordres formannskapet i sitt møte med Hedalen 12. juni å be Hedalen oppklare dette punktet nærmere.
–«Dere har kanskje tillagt dette [lokket] en annen intensjon, en annen funksjon [miljølokket] enn oss. For oss er dette først og fremst underlaget for en bussvei»
Tom Hedalen fikk spørsmål fra planutvalgets politikere om Statens vegvesens argumentasjon rundt at miljølokkets funksjon kun var bærer av bussvei og at når bussveien utgår er en nødvendig følge å fjerne miljølokket. Hedalen svarte da at: «Dere har kanskje tillagt dette [lokket] en annen intensjon, en annen funksjon [miljølokket] enn oss. For oss er dette først og fremst underlaget av en bussvei». Dette svaret overrasker stort, da Statens vegvesen introduserte løsning 3b og 4b i planprosessen (som inntok miljølokket på Strand) i 2014, trakk de nettopp selv frem kvaliteter som «miljølokk over samlevegen», bærer for sykkelveg og «bedre tilgjengelighet til sykkelvegen», «kryssing for myke trafikanter på tvers av korridoren», «betydelig lavere støynivåer» og «redusere konsentrasjonen av luftforurensing for de nærliggende områder». Det synes følgelig ganske historieløst og grensede til tendensiøst at Tom Hedalen nå helt ser bort fra dette. Han ser også bort fra Statens vegvesens egne rapport fra så sent som i 2021 «Rapport Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak», der Statens vegvesen selv trekker frem en rekke kvaliteter til miljølokket på Strand og ikke nevner med et ord at lokket kun har funksjon som bærer for bussveien.
Velforeningene mener at Statens Vegvesen bør utfordres også på dette synspunktet.
– «Vi har vurdert at konsekvensutredning er gjort tidligere […] og det er ikke nødvendig med konsekvensutredning»
Tom Hedalen ga til planutvalget uttrykk for at de har vurdert at konsekvensutredning er gjort tidligere og at det ikke er nødvendig med konsekvensutredning. Det er riktig at det i 2014 er gjort konsekvensutredninger av løsning av veg i dagen over Strand. Denne konsekvensutredningen resulterte hovedsakelig i to ting: forlenget lokk på Stabekk og etableringen av miljølokket på Strand. Videre er konsekvenser av Stortingsvedtaket, der blant annet bussveien utgår, konkret vurdert i Statens Vegvesen rapport fra 2021«Rapport Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak», der miljølokket på Strands positive egenskaper klart trekkes frem.
Det er følgelig svært vanskelig å se at konsekvensutredninger som er gjort tidligere, kan forsvare den løsning som Statens Vegvesen nå legger opp til. Velforeningen mener at Statens Vegvesen bør utfordres også på dette synspunktet.
Velforeningene vil for øvrig gjøre oppmerksom på at departementets veileder til konsekvensutredningsforskriften, hvor det står at unntaket fra plikten til konsekvensutredning ikke gjelder “dersom det er aktuelt å regulere et annet alternativ enn hva som er vedtatt, selv om dette alternativet også er konsekvensutredet på tiltaksnivå i den overordnede planen.”
Velforeningene mener at det er mye som tyder på at dette tiltaket, sett i sammenheng med øvrige nærmiljøtiltak som er bortfalt, er pliktig at gjennomføres full konsekvensutredning i henhold til konsekvensutredningsforskriften og at tidligere nevnte konsekvensutredninger klart og entydig taler imot den løsning som Statens Vegvesen nå iverksetter.
Velforeningene mener at Statens Vegvesen bør oppklare dette nærmere.
***
Holtekilen Vel, Østre Stabekk Vel og Fagerstrand Vel – altså alle vel-foreningene i nærområdet – kjemper for å bevare miljølokket på Strand. Dette gjør vi på vegne av både nærområdet og innbyggerne i Bærum Kommune som i stor grad både bærer ulempene av prosjektet og de facto vil stå for mye av finansieringen av prosjektet.
Vi mener at totalløsningen for E18 etappe 1 med denne endringen, og sett i sammenheng de øvrige nærmiljøtiltak som allerede er tatt ut av prosjektet, ikke lenger møter kravet til etablering av et miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem, slik instruksen for Statens Vegvesen pålegger dem og som også har vært en styrende forutsetning for alle beslutningstagere.
Senest for en uke siden skrev Budstikka om at Bærum er verst i klassen på svevestøv og at politikerne ikke tar tøffe nok grep. Her ble det poengtert at 80 prosent av utslippene i Bærum kommer fra veitrafikken og at en ny rapport fra Miljødirektoratet viste at de samfunnsmessige gevinstene fra mindre luftforurensning er langt høyere enn kostnadene av tiltak. Dette er i seg selv et argument tilstrekkelig for å sende endringsforslaget til Statens vegvesen i retur.
Det bør for alle tilfeller ikke være slik at et generelt økt kostnadsbilde, kan medføre at alle nærmiljøtiltak ved et slikt prosjekt skrotes. Nærmiljøtiltakene er helt nødvendige kjerneegenskaper ved et motorvegprosjekt når dette anlegges gjennom sentrale og befolkningstette områder. Disse bør og kan ikke være forhandlingsbare. Når det vedtas rekkefølgekrav til et vanlig utbyggingsprosjekt i Kommunen eller når en huseier skal oppføre et hus, er det ikke slik at Kommunen kan se vekk fra eksempelvis krav til etablering av nødvendig infrastruktur eller til brannsikkerhet fordi kostnadsbildet har økt for tiltakshaver. På samme måte kan det ikke være slik at det som har vært ansett som nødvendige nærmiljøtiltak fjernes og at man skal akseptere en løsning for veiprosjektet som i svært liten grad oppfyller de opprinnelige målkrav som Bærum Kommune satt og som inntil nå har vært styrende for de beslutninger og forlik som er inngått.
Hvis ikke foten settes ned for Statens vegvesen nå, vil våre nærområder svekkes vesentlig og varig. Og det vil ikke bli siste gang. Våre nærområder har ikke råd til å miste nok et strengt tiltrengt grøntområde som virker som barriere til det som blir en ny jungel av asfalt, kjørebaner, støy og støv.
Vi anmoder helt konkret om at det gjøres initiativ for å stanse kontraktsinngåelsen for en entreprise der miljølokket på Strand er omgjort til et veganlegg i dagen samt at endringsforslaget fra Statens vegvesen forkastes.
Denne saken har så langt vist at Statens vegvesen kjører et aleneløp og er kun interessert i beskytte egne interesser om å bygge vei, til bekostning for de lokalutviklingshensyn og nærmiljøhensyn som har vært styrende for Bærum Kommune og Viken Fylkeskommune. Helt sentrale avgjørelser har blitt tatt uten noen form for lokal medvirkning, hverken fra Kommune eller berørte interesser.
Velforeningene har notert seg at E18 Vestkorridoren har fått status nederst og nest nederst på Statens vegvesens prioriteringslister. Dette opplever vi er svært lite lojalt i forhold til den forutgående historikken til prosjektet, inkludert Stortingsbehandlingen og forlik knyttet finansiering. Med tanke på at dette også er Norges mest trafikkerte veg som legges gjennom et av Norges mest sentrale og befolkningstette områder, synes denne prioriteringen problematisk.
Tom Hedalen uttalte i denne sammenheng til planutvalget at realiseringen av E18 Vestkorridoren var avhengig av at alle prosjekt som ligger over på prioriteringslisten holder sine kostnader. Hvis ikke noe nå gjøres, er det ikke annet å forvente enn at Statens vegvesen også i de kommende prosesser vil fortsette å ofre lokalinteressene til Bærum Kommune, Asker Kommune samt Viken Fylkeskommune på motorveiens gråe alter.
Velforeningen anser Statens vegvesen håndtering av saken samt prioritering av E18 prosjektet såpass problematisk at vi mener Samferdselsministeren må involveres og – om nødvendig- Stortinget, som tross alt har vedtatt gjennomføring av hele prosjektet (inkludert et miljølokk på Strand).
Holtekilen Vel, Østre Stabekk Vel og Fagerstrand Vel ber på vegne av lokalsamfunnet og innbyggere i Bærum om at dere alle nå tar deres ansvar og står opp for vårt nærmiljø, står opp for Bærum Kommune, står opp for legitimiteten i vegprosjektet og ikke minst står opp for den omforente løsningen som allerede er vedtatt gjennomført av Stortinget og ferdig regulert av Bærum kommune.
På vegne av Holtekilen Vel, Østre Stabekk Vel, Fagerstrand Vel samt beboergruppen på Kveldsro Terrasse;
Bård Spiling, Jens Thommesen, Tine Venås Kjeldsen, Lisbeth Rynning
Kopi: Brevet sendes til Planutvalget i Bærum Kommune til orientering
Bilag 1: Utklipp fra planhistorien
Bilag 2: Stortingsvedtaket med følgebrev
Bilag 3: Rapport Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak
Rapport C_520: Samlede virkninger som følge av stortingsvedtak (26. mars 2021)
Bilag 4: Beskrivende del – anbudsdokumenter for e102 som omtaler opsjoner, se punkt 5.12